heikensten2_Jonathan WoodGetty Images_drought Jonathan Wood/Getty Images

Lytt til vitenskapen

STOCKHOLM – Årets nobelpriser er en påminnelse om alt vitenskapen har gjort for oss. Mens verden utålmodig venter på et gjennombrudd som kan få en slutt på pandemien, kan vi ikke lenger ta vitenskapen for gitt. Vitenskapsfolk verden rundt har tatt utfordringen på strak arm, ikke bare i utviklingen av vaksiner, behandlingsmåter og diagnoseverktøy, men også i vår forståelse av viruset og hvordan vi best kan beskytte oss mot det.

Samtidig er verden rammet av andre kriser som også krever vår oppmerksomhet. I år var den varmeste september måned som noensinne er målt. Millioner av mennesker merker allerede i dag de katastrofale konsekvensene av menneskeskapte klimaendringer — fra voldsomme skogbranner til stigende havnivåer, fra farlige hetebølger til tørke og oversvømmelse. Fortsetter vi å slippe ut drivhusgasser i dagens tempo, vil mer ekstreme symptomer av denne typen gjøre seg gjeldende — med økt hyppighet og intensitet.

Foruten klimakrisen, blir de sosiale og økonomiske krisene stadig mer omfattende. Pandemien har svekket mange lands økonomier og forsterket mange former for ulikhet. Den har bidratt til økt mistillit og sosial uro rundt om i verden.

Vi blir stadig mer avhengige av teknologi i våre daglige gjøremål. Men vi har ikke klart å forhindre at denne teknologien blir brukt til å spre farlig feilinformasjon, nøre opp under sosiale motsetninger og bidra til at sårbare lokalsamfunn blir liggende enda lenger etter samfunnsutviklingen.

Forskere har kommet sammen på nye måter for å bekjempe pandemien. Likeledes må vi mobilisere våre beste hjerner for å takle de andre globale utfordringene. I likhet med koronakrisen, er ikke disse andre krisene over før de har blitt håndtert over hele kloden.

Våre organisasjoner vil arrangere en nettbasert nobelpris-samling neste vår, der temaet er “vår planet, vår framtid”. Her vil vi dra veksler på det vi har lært under pandemien. Og arrangementet vil samle nobelprisvinnere, ledende tenkere, politiske beslutningstakere, innovatører i næringslivet og ungdomsledere for å diskutere hva vi kan gjøre for å bekjempe klimaendringene og ulikheten i verden — og hvordan ny og mektig teknologi kan skade oss. Det overordnete målet er å bygge en mer robust og bærekraftig framtid for alle mennesker på jorda.

Secure your copy of PS Quarterly: The Year Ahead 2023
YA-Magazine_Promo_Onsite_1333x1000_Alt

Secure your copy of PS Quarterly: The Year Ahead 2023

Our annual fourth-quarter magazine is here, and available only to Digital Plus and Premium subscribers. Subscribe to Digital Plus today, and save $15.

Subscribe Now

I antroposens tidsalder bør vi erkjenne at menneskeheten har blitt den aller mest avgjørende faktoren for livet på planeten. Vi bør også erkjenne at våre inngrep i naturen er den felles underliggende faktoren for dagens globale kriser. Det er stadig mer bevis som viser hvordan klimaendringene så vel som diverse utbrudd er knyttet til menneskehetens utvikling og tapet av biologisk mangfold.

Ettersom naturlige buffere mellom mennesker og smittebærende dyr blir borte, synes pandemier av den typen vi ser nå som stadig mer sannsynlige. Fordi vi lever i en så tett sammenvevd verden, kan det som starter som en lokal helsekrise raskt utvikle seg til å bli en global økonomisk krise med vidtrekkende sosiale ettervirkninger.

Den pågående krisen bør derfor være et viktig vendepunkt for menneskeheten. Vi ser nå på nært hold hvordan framtiden for hver og en av oss avhenger av vår felles helse og sikkerhet — også når det gjelder naturen. Selv om vitenskapen ikke kan gi oss alle svarene vi ønsker, er det åpenbart det viktigste redskapet vi har, ikke bare for å stoppe pandemien, men også for å bygge en mer robust infrastruktur og økonomi.

Koronapandemien byr også på mye lærdom som kan være nyttig når vi skal forberede oss på en framtid preget av klimaendringer, tap av biologisk mangfold, teknologiske omveltninger og ulikhet. For å ta ett eksempel: Vi var vitne til at naturen raskt hentet seg inn igjen under pandemien, som følge av nedstenging av samfunnet. Vi var også vitne til at viruset og krisene som kom i kjølvannet av den gikk hardest utover de deler av befolkningen som var mest sårbare til å begynne med, inkludert etniske minoriteter og de med lav inntekt. Vi må nå vurdere hva disse skjeve virkningene kan si oss om dagens infrastruktur og måten vi har organisert samfunnet på. Hvordan kan vi innrette våre institusjoner for å sikre en større grad av rettferdighet?

Vi har også lært at allmenn tillit til vitenskapen er viktig. Det samme gjelder grunnleggende forståelse for risiko og usikkerhet. Uten en befolkning som støtter opp om tiltakene, vil det være vanskelig å håndtere framtidige kriser. Utbredt feilinformasjon, som sprer seg ved hjelp av dagens informasjons- og kommunikasjonsteknologi, har forårsaket en “infodemi”. Dette har bidratt til å redusere befolkningens tillit til vitenskapen og har gjort det langt vanskeligere for helsemyndighetene å få kontroll over viruset. Hvordan kan vi bekjempe falske og villedende fortellinger og kommunisere vitenskapelige funn på en bedre måte med politiske beslutningstakere og allmennheten?

Selv om feiringen av årets nobelprisvinnere vil foregå på nett, vil det være med like stor glød og entusiasme som tidligere års feiringer. Og til tross for infodemien, har folk flest satt stadig mer pris på vitenskapen i løpet av koronakrisen. Forskere har kommet sammen som aldri før for å stoppe koronaviruset. For å overvinne pandemien og takle de andre globale utfordringene, må vi følge forskernes gode eksempel.

Oversatt av Marius Gustavson

https://prosyn.org/hcLJLxmnb