meza1_MAYELA LOPEZAFP via Getty Images_costa rica MAYELA LOPEZAFP via Getty Images

Naturen har ingen tid å miste

SAN JOSÉ – Costa Rica kan i år feire 200 år som selvstendig stat. Det er en god anledning til å hedre våre forfedre og tenke på våre etterkommere. Og vi inviterer verden til å feire med oss. De som ikke kan komme til Costa Rica, bør feire ved å verne om jordas land og hav — kilden til alt liv.

Mer spesifikt bør myndigheter, bedrifter, lokalsamfunn og individer forplikte seg til å konservere minst 30 % av jordas land og hav innen 2030. Forskere har fastslått at dette «30 x 30»-målet er minstenivået av konservering som kreves for å forhindre katastrofalt tap av natur og for å dempe klimaendringene.

Men 30 x 30 skjer ikke av seg selv. Det vil kreve tid, oppmerksomhet og penger. Økonomer har beregnet at det som skal til for å oppnå dette målet, utgjør mindre enn en tredjedel av pengebeløpet som myndigheter bruker på å subsidiere aktiviteter som ødelegger naturen. (Målet oppnås ved å konservere verdens viktigste uberørte naturområder og gjenopprette habitater som er forringet.) Det er oppløftende at ni store filantropiske organisasjoner nylig har gitt løfter om å gi fem milliarder dollar til «30 x 30»-initiativet, den største donasjonen til naturen noensinne.

Andre må nå følge etter. 60 % av jordas dyrebestand på land (dyr som lever vilt i naturen) har gått tapt siden 1970. Og nesten en tredjedel av jordas fiskebestand er utsatt for rovfiske. Ødeleggelsen av naturområder fører til store mengder klimagassutslipp, noe som bidrar til klimaendringene.

Kostnadene ved å verne om naturen kan synes høye, spesielt nå som mange land må håndtere de økonomiske konsekvensene av koronapandemien. Men det dreier seg om mindre enn en prosent av globalt BNP — som var ca. 87 000 milliarder dollar i 2019. Og det dreier seg om litt mer enn en tredjedel av verdens samlede militærutgifter i 2020 — som beløp seg til nærmere 2000 milliarder dollar.

Denne summen er en brøkdel av hva økonomier vil tape dersom kritiske økosystemer bryter sammen. Verdensbanken har nylig beregnet at dersom tre økosystemtjenester bryter sammen — pollinering, matforsyning fra marine fiskeområder og tømmer fra urskog — kan det redusere årlig globalt BNP med 2700 milliard dollar.

Secure your copy of PS Quarterly: The Climate Crucible
PS_Quarterly_Q3-24_1333x1000_No-Text

Secure your copy of PS Quarterly: The Climate Crucible

The newest issue of our magazine, PS Quarterly: The Climate Crucible, is here. To gain digital access to all of the magazine’s content, and receive your print copy, subscribe to PS Premium now.

Subscribe Now

Vi kan ikke utelukkende basere oss på at private filantroper vil ta regningen. Derfor må de nødvendige globale investeringene komme fra en kombinasjon av økt offentlig og privat finansiering. Alle land må forplikte seg til sin andel. Og spesielt G7-landene bør gå foran med omfattende finansieringsløfter.

Myndigheter kan frigjøre ytterligere ressurser ved å fase ut subsidier som skader naturen framfor å verne om den. F.eks. kan land som nå forhandler gjennom Verdens handelsorganisasjon sette en stopper for 35 milliarder dollar i årlige fiskesubsidier — subsidier som støtter storstilte industrielle fiskeflåter og som har ført til utarming av den globale fiskebestanden.

En betydelig andel av pengemidlene vi trenger, bør gå til lavinntektsland. Det er der vi finner størstedelen av det biologiske mangfoldet i verden. F.eks. finner vi kun 0,03 % av jordas landmasse i Costa Rica, men samtidig rundt 5 % av jordas biologiske mangfold, ifølge beregninger. Videre bør betydelige pengemidler settes av til å beskytte landrettighetene til urbefolkning og lokalsamfunn, som er naturens beste og mest kostnadseffektive forvaltere.

Naturen vil gi oss langt mer tilbake enn det investeringene koster oss. Den økonomiske fortjenesten ved å verne om 30 % av jordas land- og havområder innen 2030 — inkludert alle arbeidsplassene som blir skapt i sektorer som skogdrift og turisme — vil sannsynligvis oppveie kostnadene minst fem ganger.

Costa Ricas økonomi er basert på natur-positive aktiviteter som naturforvaltning av skog, fornybar elektrisitet og beskyttelse av det biologiske mangfoldet. Siden 1980-tallet har landet stoppet og så reversert tap av skog. Samtidig har økonomien vokst rundt 250 % (justert for inflasjon). I dag har vi nasjonalparker og vernede naturområder som dekker mer enn 26 % av landarealet.

Costa Rica har vunnet en av de første Earthshot-prisene. Med dette håper vi å gjenta suksessen vi har hatt på land — i havet. Vi er allerede i gang med en ambisiøs prosess som går ut på å utvide de vernede havområdene våre fra mindre enn 3 % til nærmere 30 %. Dette er i henhold til løfter gitt i forbindelse med Parisavtalen — det vi har forpliktet oss til nasjonalt. Mitt mål er å realisere denne massive utvidelsen før jeg går av.

Arbeidet med å nå «30 x 30»-målet tiltar i kraft. Høyambisjonskoalisjonen (High Ambition Coalition for Nature and People), som ledes av Costa Rica, Frankrike og Storbritannia, har fått mer enn 70 land til å støtte opp om dette målet. Og 30 x 30 spiller en sentral rolle i det aller siste utkastet til Global Biodiversity Framework — forhandlinger som skal sluttføres av 196 land under FNs biodiversitetskonferanse (CBD COP15) i Kunming, Kina, i 2022.

Men handling sier mer enn ord. Myndigheter, bedrifter og resten av samfunnet må sette av de finansielle ressursene som kreves for å nå «30 x 30»-målet.

Naturen er vår kilde til drikkevann, mat, ren luft og genetiske ressurser som brukes til medisin og industri. Naturen holder farlige, sykdomsfremkallende organismer i sjakk, og den holder karbon i bakken. Og den genererer grønne jobber. Naturen er en uerstattelig kilde til menneskelig kreativitet samt åndelig og mental helse.

Menneskeheten er omgitt av naturen — og avhengig av den. Fordi vi er i stand til å ødelegge den, er vi også ansvarlige for å beskytte den. La oss sette av nok penger slik at vi kan ta ansvar for naturen før det er for sent.

Oversatt av Marius Gustavson

https://prosyn.org/7ngkC21nb