CAMBRIDGE/DELHI – Verden er inne i sin verste femårsperiode på tretti år. Utviklingsland er tynget av gjeld som følge av høyere renter. Og i halvparten av de fattigste landene har ikke økonomien hentet seg inn igjen og kommet tilbake til samme nivå som før pandemien. Veksten er svak over store deler av verden, og inflasjonen er vedvarende høy. Og som bakteppe til alt dette, fortsetter termometeret å stige. Fjoråret var det varmeste noensinne (som er registrert). Det samme kan sies nesten hver måned om måneden som gikk.
De siste årene har verdens ledere gitt store løfter og lagt frem omfattende planer for hvordan de skal håndtere klimakrisen, begrense dens virkninger og hjelpe fattige land med å tilpasse seg. De har også lovet å legge om Verdensbankens virkemåte, slik at den kan jobbe mer med klimaendringene. Og de har lovet at det multilaterale systemet skal tilføres nye midler og gå mer aktivt inn for å låne ut de midlene som allerede er tilgjengelige (også for å møte behovet for lån gitt med gunstige betingelser). Dersom kreditorer kan bli enige seg imellom, kan det være mulig å gi gjeldslette til land som trenger det mest. Og der offentlige midler er utilstrekkelige, kan det multilaterale systemet stimulere til private investeringer i utviklingsland.
Tross den dristige retorikken, var 2023 en katastrofe for utviklingslandene med tanke på hvor lite støtte de egentlig fikk. Som figuren nedenfor viser, fikk private kreditorer 68 milliarder dollar mer i renter og avdrag enn det de lånte ut til utviklingsland. Utrolig nok trakk internasjonale finansinstitusjoner og hjelpeorganisasjoner tilbake ytterligere 40 milliarder dollar. Og netto støtte fra internasjonale finansinstitusjoner i form av lån med gunstige betingelser beløp seg kun til to milliarder dollar, selv mens mange land sto i fare for å bli rammet av hungersnød. «Fra milliarder til flere tusen milliarder», var budskapet til Verdensbanken da den la frem sin plan for å mobilisere ressurser fra privat sektor som kan gå til utvikling. Men realiteten har blitt «millioner inn, milliarder ut».
CAMBRIDGE/DELHI – Verden er inne i sin verste femårsperiode på tretti år. Utviklingsland er tynget av gjeld som følge av høyere renter. Og i halvparten av de fattigste landene har ikke økonomien hentet seg inn igjen og kommet tilbake til samme nivå som før pandemien. Veksten er svak over store deler av verden, og inflasjonen er vedvarende høy. Og som bakteppe til alt dette, fortsetter termometeret å stige. Fjoråret var det varmeste noensinne (som er registrert). Det samme kan sies nesten hver måned om måneden som gikk.
De siste årene har verdens ledere gitt store løfter og lagt frem omfattende planer for hvordan de skal håndtere klimakrisen, begrense dens virkninger og hjelpe fattige land med å tilpasse seg. De har også lovet å legge om Verdensbankens virkemåte, slik at den kan jobbe mer med klimaendringene. Og de har lovet at det multilaterale systemet skal tilføres nye midler og gå mer aktivt inn for å låne ut de midlene som allerede er tilgjengelige (også for å møte behovet for lån gitt med gunstige betingelser). Dersom kreditorer kan bli enige seg imellom, kan det være mulig å gi gjeldslette til land som trenger det mest. Og der offentlige midler er utilstrekkelige, kan det multilaterale systemet stimulere til private investeringer i utviklingsland.
Tross den dristige retorikken, var 2023 en katastrofe for utviklingslandene med tanke på hvor lite støtte de egentlig fikk. Som figuren nedenfor viser, fikk private kreditorer 68 milliarder dollar mer i renter og avdrag enn det de lånte ut til utviklingsland. Utrolig nok trakk internasjonale finansinstitusjoner og hjelpeorganisasjoner tilbake ytterligere 40 milliarder dollar. Og netto støtte fra internasjonale finansinstitusjoner i form av lån med gunstige betingelser beløp seg kun til to milliarder dollar, selv mens mange land sto i fare for å bli rammet av hungersnød. «Fra milliarder til flere tusen milliarder», var budskapet til Verdensbanken da den la frem sin plan for å mobilisere ressurser fra privat sektor som kan gå til utvikling. Men realiteten har blitt «millioner inn, milliarder ut».