NEW YORK – I 2009 argumenterte den nå avdøde britiske historikeren Tony Judt at Israels identitet som en entydig jødisk stat var «dårlig for Israel» og «dårlig for jøder, andre steder i verden, som blir identifisert med dens handlinger». Uttalelsene han kom med da, var kontroversielle. Men den globale reaksjonen på den pågående krigen mellom Hamas og Israel i Gaza kan tyde på at han hadde rett, ettersom jøder over hele verden blir beskyldt for det som mange omtaler som et «folkemord» mot det palestinske folk.
De siste seks månedene har nyhetsrapportering om grusomhetene i Gaza blitt etterfulgt av en kraftig oppgang i antallantisemittiske ytringer og handlinger i byer som London, New York og Wien. Synagoger har blitt malt og sprayet med hatefulle slagord. Jødiske gravplasser har blitt skjendet. Og personer identifisert som jøder har blitt trakassert.
Mange jøder deltar riktignok aktivt i antikrigsprotester der man forlanger et fritt Palestina «fra elven til havet». Og det er galt å sammenblande enhver kritikk av Israels statsminister Benjamin Netanyahus ytre høyre-regjering med antisemittisme. Men det er også sant at enkelte har vært raskt ute med å betegne Israels fremferd i Gaza som et folkemord – og det i langt større grad enn det man har sett av reaksjoner på massevold i land som Syria, Sudan eller til og med Ukraina. Denne uforholdsmessige oppmerksomheten antyder at kritikk av israelske handlinger kan fungere som en slags befrielse for de som er lei av at noen skal få dem til å føle skyld for Holocaust.
NEW YORK – I 2009 argumenterte den nå avdøde britiske historikeren Tony Judt at Israels identitet som en entydig jødisk stat var «dårlig for Israel» og «dårlig for jøder, andre steder i verden, som blir identifisert med dens handlinger». Uttalelsene han kom med da, var kontroversielle. Men den globale reaksjonen på den pågående krigen mellom Hamas og Israel i Gaza kan tyde på at han hadde rett, ettersom jøder over hele verden blir beskyldt for det som mange omtaler som et «folkemord» mot det palestinske folk.
De siste seks månedene har nyhetsrapportering om grusomhetene i Gaza blitt etterfulgt av en kraftig oppgang i antallantisemittiske ytringer og handlinger i byer som London, New York og Wien. Synagoger har blitt malt og sprayet med hatefulle slagord. Jødiske gravplasser har blitt skjendet. Og personer identifisert som jøder har blitt trakassert.
Mange jøder deltar riktignok aktivt i antikrigsprotester der man forlanger et fritt Palestina «fra elven til havet». Og det er galt å sammenblande enhver kritikk av Israels statsminister Benjamin Netanyahus ytre høyre-regjering med antisemittisme. Men det er også sant at enkelte har vært raskt ute med å betegne Israels fremferd i Gaza som et folkemord – og det i langt større grad enn det man har sett av reaksjoner på massevold i land som Syria, Sudan eller til og med Ukraina. Denne uforholdsmessige oppmerksomheten antyder at kritikk av israelske handlinger kan fungere som en slags befrielse for de som er lei av at noen skal få dem til å føle skyld for Holocaust.