CAMBRIDGE – «Frihandelens epoke synes å være over. Hvordan vil verdensøkonomien klare seg under proteksjonisme?»
Dette er noe av det jeg blir spurt mest om for tiden. Men skillet mellom frihandel og proteksjonisme (i likhet med skillet mellom marked og stat eller merkantilisme og liberalisme) bidrar i liten grad til vår forståelse av verdensøkonomien. Ikke bare er dette en feilaktig gjengivelse av utviklingen de siste årene; dette er også en feiltolking av det politiske skiftet som finner sted og hva som skal til for at vi skal ha en sunn global økonomisk utvikling.
Når vi hører ordet “frihandel” ser vi gjerne for oss myndigheter som trer tilbake og lar markedet bestemme det økonomiske utfallet. Men enhver markedsøkonomi krever regler og reguleringer: produktstandarder, kontroll av konkurransehemmende bedriftsatferd og beskyttelse av forbrukere, arbeidstakere og miljø. I tillegg kommer funksjoner knyttet til finansiell stabilitet og det som kalles «långiver i siste instans». Det er gjerne myndighetene som sikrer disse funksjonene og som fastsetter og håndhever reglene.
To continue reading, register now.
Subscribe now for unlimited access to everything PS has to offer.
For decades, US policymakers have preferred piecemeal tactical actions, while the Chinese government has consistently taken a more strategic approach. This mismatch is the reason why Huawei, to the shock of sanctions-focused American officials, was able to make a processor breakthrough in its flagship smartphone.
warns that short-termism will never be enough to offset the long-term benefits of strategic thinking.
With a democratic recession underway in many countries, one now commonly hears talk of democratic “backsliding” on a global scale. But not only is that term misleading; it also breeds fatalism, diverting our attention from potential paths out of the new authoritarianism.
thinks the language commonly used to describe the shift toward authoritarianism is hampering solutions.
Ashoka Mody
explains the roots of the lack of accountability in India, highlights shortcomings in human capital and gender equality, casts doubt on the country’s ability to assume a Chinese-style role in manufacturing, and more.
CAMBRIDGE – «Frihandelens epoke synes å være over. Hvordan vil verdensøkonomien klare seg under proteksjonisme?»
Dette er noe av det jeg blir spurt mest om for tiden. Men skillet mellom frihandel og proteksjonisme (i likhet med skillet mellom marked og stat eller merkantilisme og liberalisme) bidrar i liten grad til vår forståelse av verdensøkonomien. Ikke bare er dette en feilaktig gjengivelse av utviklingen de siste årene; dette er også en feiltolking av det politiske skiftet som finner sted og hva som skal til for at vi skal ha en sunn global økonomisk utvikling.
Når vi hører ordet “frihandel” ser vi gjerne for oss myndigheter som trer tilbake og lar markedet bestemme det økonomiske utfallet. Men enhver markedsøkonomi krever regler og reguleringer: produktstandarder, kontroll av konkurransehemmende bedriftsatferd og beskyttelse av forbrukere, arbeidstakere og miljø. I tillegg kommer funksjoner knyttet til finansiell stabilitet og det som kalles «långiver i siste instans». Det er gjerne myndighetene som sikrer disse funksjonene og som fastsetter og håndhever reglene.
To continue reading, register now.
Subscribe now for unlimited access to everything PS has to offer.
Subscribe
As a registered user, you can enjoy more PS content every month – for free.
Register
Already have an account? Log in