CAMBRIDGE – «Frihandelens epoke synes å være over. Hvordan vil verdensøkonomien klare seg under proteksjonisme?»
Dette er noe av det jeg blir spurt mest om for tiden. Men skillet mellom frihandel og proteksjonisme (i likhet med skillet mellom marked og stat eller merkantilisme og liberalisme) bidrar i liten grad til vår forståelse av verdensøkonomien. Ikke bare er dette en feilaktig gjengivelse av utviklingen de siste årene; dette er også en feiltolking av det politiske skiftet som finner sted og hva som skal til for at vi skal ha en sunn global økonomisk utvikling.
Når vi hører ordet “frihandel” ser vi gjerne for oss myndigheter som trer tilbake og lar markedet bestemme det økonomiske utfallet. Men enhver markedsøkonomi krever regler og reguleringer: produktstandarder, kontroll av konkurransehemmende bedriftsatferd og beskyttelse av forbrukere, arbeidstakere og miljø. I tillegg kommer funksjoner knyttet til finansiell stabilitet og det som kalles «långiver i siste instans». Det er gjerne myndighetene som sikrer disse funksjonene og som fastsetter og håndhever reglene.
To continue reading, register now.
Subscribe now for unlimited access to everything PS has to offer.
Antara Haldar
advocates a radical rethink of development, explains what went right at the recent AI Safety Summit, highlights the economics discipline’s shortcomings, and more.
The prevailing narrative that frames Israel as a colonial power suppressing Palestinians’ struggle for statehood grossly oversimplifies a complicated conflict and inadvertently vindicates the region’s most oppressive regimes. Achieving a durable, lasting peace requires moving beyond such facile analogies.
rejects the facile moralism of those who view the ongoing war through the narrow lens of decolonization.
The far-right populist Geert Wilders’ election victory in the Netherlands reflects the same sentiment that powered Brexit and Donald Trump’s candidacy in 2016. But such outcomes could not happen without the cynicism displayed over the past few decades by traditional conservative parties.
shows what Geert Wilders has in common with other ultra-nationalist politicians, past and present.
Log in/Register
Please log in or register to continue. Registration is free and requires only your email address.
CAMBRIDGE – «Frihandelens epoke synes å være over. Hvordan vil verdensøkonomien klare seg under proteksjonisme?»
Dette er noe av det jeg blir spurt mest om for tiden. Men skillet mellom frihandel og proteksjonisme (i likhet med skillet mellom marked og stat eller merkantilisme og liberalisme) bidrar i liten grad til vår forståelse av verdensøkonomien. Ikke bare er dette en feilaktig gjengivelse av utviklingen de siste årene; dette er også en feiltolking av det politiske skiftet som finner sted og hva som skal til for at vi skal ha en sunn global økonomisk utvikling.
Når vi hører ordet “frihandel” ser vi gjerne for oss myndigheter som trer tilbake og lar markedet bestemme det økonomiske utfallet. Men enhver markedsøkonomi krever regler og reguleringer: produktstandarder, kontroll av konkurransehemmende bedriftsatferd og beskyttelse av forbrukere, arbeidstakere og miljø. I tillegg kommer funksjoner knyttet til finansiell stabilitet og det som kalles «långiver i siste instans». Det er gjerne myndighetene som sikrer disse funksjonene og som fastsetter og håndhever reglene.
To continue reading, register now.
Subscribe now for unlimited access to everything PS has to offer.
Subscribe
As a registered user, you can enjoy more PS content every month – for free.
Register
Already have an account? Log in