rodrik220_Justin SullivanGetty Images_free trade Justin Sullivan/Getty Images

Frihandelens to ansikter

CAMBRIDGE – Få begreper er så ideologisk ladet som «frihandel». Gjør du deg til talsperson for frihandel i dag, vil du sannsynligvis bli ansett som en apologet for rikinger, kapitalister og bedrifter uten adresse. Snakker du varmt om åpne økonomiske grenser, vil du bli stemplet som naiv eller det som verre er: en som fremmer interessene til det kinesiske kommunistpartiet, som ikke bryr seg noe særlig om menneskerettigheter eller livene til arbeidere i sitt eget land.

Som med alle karikaturer, er det et snev av sannhet i det som kommer til uttrykk gjennom disse handelsfiendtlige holdningene. Vekst i verdenshandelen har de siste tiårene bidratt til økt ulikhet og uthuling av middelklassen i USA og andre avanserte økonomier. Hvis frihandelen har fått et dårlig rykte, er det fordi globaliseringens forkjempere så bort fra dens negative sider eller snakket og handlet som om man ikke kunne gjøre noe med dem. Dette bidro til å styrke stillingen til demagoger som Donald Trump og til å gjøre handel om til et våpen. Det bidro også til demoniseringen av etniske minoriteter og innvandrere – og til at man snakket svært negativt om andre land som man konkurrerer med.

De negative holdningene til handel er ikke noe man utelukkende finner blant høyrepopulister. Man finner også disse holdningene på den radikale venstresiden. Man finner dem blant klimaforkjempere, mattrygghetsforkjempere og menneskerettighetsforkjempere. Man finner dem hos fagforeninger. Og man finner dem blant de som taler forbrukernes sak og blant de som er kritiske til storindustrien og næringslivet generelt.

https://prosyn.org/Z9nrNjGnb