CAMBRIDGE – Narrativet som støtter opp om dagens globale økonomiske system, er i ferd med å endre seg vesentlig. Siden slutten av andre verdenskrig har den såkalte liberale internasjonale ordenen vært basert på fri flyt av varer og kapital. Men denne måten å innrette internasjonale økonomiske relasjoner på synes stadig mer utdatert.
Enhver markedsorden er støttet opp av narrativer — historier vi forteller oss selv om hvordan systemet fungerer. Dette gjelder især den globale økonomien fordi, i motsetning til enkeltland, har ikke verden en sentralmyndighet som kan lage og håndheve regler. Til sammen bidrar disse narrativene til å skape og opprettholde normene som får systemet til å fungere på en god måte; de forteller myndigheter hva de bør og ikke bør gjøre. Og når disse normene er internalisert, vil de støtte opp om globale markeder på en måte som internasjonale lover, handelsavtaler og multilaterale institusjoner ikke kan.
Globale narrativer har endret seg mange ganger opp gjennom historien. Under gullstandarden mot slutten av 1800-tallet ble den globale økonomien sett på som et selvregulerende og selvbalanserende system, der man best sikret stabilitet ved at myndigheter ikke grep forstyrrende inn. Fri flyt av kapital, fri handel og fornuftig makroøkonomisk politikk ville, i henhold til denne tenkningen, føre til de beste resultatene, både for verdensøkonomien og for hvert enkelt land.
CAMBRIDGE – Narrativet som støtter opp om dagens globale økonomiske system, er i ferd med å endre seg vesentlig. Siden slutten av andre verdenskrig har den såkalte liberale internasjonale ordenen vært basert på fri flyt av varer og kapital. Men denne måten å innrette internasjonale økonomiske relasjoner på synes stadig mer utdatert.
Enhver markedsorden er støttet opp av narrativer — historier vi forteller oss selv om hvordan systemet fungerer. Dette gjelder især den globale økonomien fordi, i motsetning til enkeltland, har ikke verden en sentralmyndighet som kan lage og håndheve regler. Til sammen bidrar disse narrativene til å skape og opprettholde normene som får systemet til å fungere på en god måte; de forteller myndigheter hva de bør og ikke bør gjøre. Og når disse normene er internalisert, vil de støtte opp om globale markeder på en måte som internasjonale lover, handelsavtaler og multilaterale institusjoner ikke kan.
Globale narrativer har endret seg mange ganger opp gjennom historien. Under gullstandarden mot slutten av 1800-tallet ble den globale økonomien sett på som et selvregulerende og selvbalanserende system, der man best sikret stabilitet ved at myndigheter ikke grep forstyrrende inn. Fri flyt av kapital, fri handel og fornuftig makroøkonomisk politikk ville, i henhold til denne tenkningen, føre til de beste resultatene, både for verdensøkonomien og for hvert enkelt land.