US President-elect Joe Biden may have promised a “return to normalcy,” but the truth is that there is no going back. The world is changing in fundamental ways, and the actions the world takes in the next few years will be critical to lay the groundwork for a sustainable, secure, and prosperous future.
For more than 25 years, Project Syndicate has been guided by a simple credo: All people deserve access to a broad range of views by the world’s foremost leaders and thinkers on the issues, events, and forces shaping their lives. At a time of unprecedented uncertainty, that mission is more important than ever – and we remain committed to fulfilling it.
But there is no doubt that we, like so many other media organizations nowadays, are under growing strain. If you are in a position to support us, please subscribe now.
As a subscriber, you will enjoy unlimited access to our On Point suite of long reads and book reviews, Say More contributor interviews, The Year Ahead magazine, the full PS archive, and much more. You will also directly support our mission of delivering the highest-quality commentary on the world's most pressing issues to as wide an audience as possible.
By helping us to build a truly open world of ideas, every PS subscriber makes a real difference. Thank you.
LONDON – Koronapandemien har hatt en voldsom, uforutsigbar og varig innvirkning på mange lands økonomier. Denne utviklingen har gitt myndighetene både en mulighet og en plikt til å revurdere hvilke formål finanspolitikken skal tjene fremover.
Det er på tide med en ny tilnærming. Siden Margaret Thatcher og Ronald Reagan satt ved makten på 80-tallet, har den rådende økonomiske tenkningen satt en effektiv stopper for myndighetenes aktive investeringsrolle og gjort balanserte budsjetter til et mål i seg selv. Denne likegyldigheten til både retningen og nivået på den økonomiske aktiviteten, gjorde krakket i 2008-2009 mer eller mindre uunngåelig. Og den påfølgende sparepolitikken svekket økonomien på vei ut av krisen.
Under koronakrisen har vi vært vitne til en kollaps av både tilbud og etterspørsel. Denne utviklingen får den nyliberale ortodokse tenkningen til å fremstå som enda mer uforsvarlig. Likevel er det få tegn på noen ny form for finanspolitisk tenkning. Det er riktignok iverksatt en rekke økonomiske krisetiltak. Men med mindre denne offentlige pengebruken blir kanalisert på en strukturert måte, vil man få de samme resultatene som etter finanskrisen i 2008: likviditeten vil drive opp prisene i finansmarkedene uten å hjelpe realøkonomien.
We hope you're enjoying Project Syndicate.
To continue reading, subscribe now.
Subscribe
orRegister for FREE to access two premium articles per month.
Register
Already have an account? Log in