TORONTO – 7. mars ble Sverige offisielt medlem av NATO, noe som betød slutten på landets 200 år gamle nøytralitetspolitikk. Beslutningen var i stor grad påvirket av den endrede sikkerhetssituasjon etter Russlands invasjon av Ukraina i 2022 – og av geografiske årsaker.
Sverige har tidligere valgt nøytralitet som følge av gjentatte konflikter med Russland – spesielt Finskekrigen tidlig på 1800-tallet, da Sverige tapte Finland til Russland. På grunn av dagens russiske aggresjon, har Sverige måttet reversere sin politikk drastisk, noe som vil ha store følger for den regionale maktbalansen.
Etter den store nordiske krigen (1700-1721) og Finskekrigen (1808-1809), kom Sverige gradvis frem til at landet var best tjent med nøytralitet for å sikre dets suverenitet og fremme dets sikkerhetspolitiske interesser. Sverige unngikk krig, unnlot å involvere seg i stormaktenes interessesfærer, inngikk ikke i militære allianser og vektla internasjonal fredsbevaring og humanitær innsats. Under den kalde krigen var landets offisielle politikk karakterisert som «alliansefrihet i fred, med sikte på nøytralitet i krig». Dette til tross for at landet hadde økonomiske, kulturelle og militære bånd til USA.
TORONTO – 7. mars ble Sverige offisielt medlem av NATO, noe som betød slutten på landets 200 år gamle nøytralitetspolitikk. Beslutningen var i stor grad påvirket av den endrede sikkerhetssituasjon etter Russlands invasjon av Ukraina i 2022 – og av geografiske årsaker.
Sverige har tidligere valgt nøytralitet som følge av gjentatte konflikter med Russland – spesielt Finskekrigen tidlig på 1800-tallet, da Sverige tapte Finland til Russland. På grunn av dagens russiske aggresjon, har Sverige måttet reversere sin politikk drastisk, noe som vil ha store følger for den regionale maktbalansen.
Etter den store nordiske krigen (1700-1721) og Finskekrigen (1808-1809), kom Sverige gradvis frem til at landet var best tjent med nøytralitet for å sikre dets suverenitet og fremme dets sikkerhetspolitiske interesser. Sverige unngikk krig, unnlot å involvere seg i stormaktenes interessesfærer, inngikk ikke i militære allianser og vektla internasjonal fredsbevaring og humanitær innsats. Under den kalde krigen var landets offisielle politikk karakterisert som «alliansefrihet i fred, med sikte på nøytralitet i krig». Dette til tross for at landet hadde økonomiske, kulturelle og militære bånd til USA.