

Though the US Federal Reserve’s first interest-rate hike of 2023 is smaller than those that preceded it, policymakers have signaled that more increases are on the way, despite slowing price growth. But there is good reason to doubt the utility – and fear the consequences – of continued rate hikes, on both sides of the Atlantic.
STOCKHOLM – Hviterussere lar seg ikke lenger kue av statlig vold og undertrykkelse. Folk har tatt til gatene i de største demonstrasjonene i landets historie. Det er åpenbart at president Aleksandr Lukasjenko ikke vil slippe unna med valgfusk. Etter alt å dømme, er hans dager som president talte.
Mange kommentatorer sammenligner utviklingen i Hviterussland med Oransjerevolusjonen (2004-2005) og Maidan-revolusjonen (2014) i Ukraina. Men Hviterussland er ikke Ukraina. Og Maidan er neppe noen god modell for det som nå finner sted i Minsk og andre hviterussiske byer.
Indre anliggender, som korrupsjon og vanstyre, har utvilsomt påvirket den politiske utviklingen i Ukraina etter Sovjetunionens oppløsning. Men den avgjørende faktoren har vært ønsket om å tilnærme seg EU. Maidan-bevegelsen kom som en reaksjon på at daværende president Viktor Janukovitsj ville trekke landet i en annen retning — bort fra europeisk integrasjon og reform.
To continue reading, register now.
Subscribe now for unlimited access to everything PS has to offer.
Subscribe
As a registered user, you can enjoy more PS content every month – for free.
Register
Already have an account? Log in