NEW YORK – Det kraftige fallet i verdien på den amerikanske dollaren har ført til bekymringer for at den vil miste sin stilling som verdens viktigste valutareserve. Bakgrunnen for denne svekkelsen er blant annet de pengepolitiske tiltakene til den amerikanske sentralbanken (Federal Reserve), som kan ha bidratt til å vanne ut verdien på verdens ledende valuta. Samtidig har prisen på gull steget — og det samme har inflasjonsforventningene.
Men, for å si det med Mark Twain, er ryktet om dollarens snarlige død betydelig overdrevet. Den siste tidens svekkelse av dollaren er knyttet til kortsiktige sykliske faktorer. På lang sikt, er bildet mer sammensatt. Dollaren har både sine styrker og svakheter, og tiden vil vise om svakhetene er nok til å undergrave dollarens globale stilling.
Den viktigste faktoren på kort sikt er den amerikanske sentralbankens stimulerende pengepolitikk. Amerikanske myndigheter finansierer stadig større budsjettunderskudd gjennom tiltakene til sentralbanken (såkalt monetarisering av gjeld). Federal Reserve synes å legge til rette for dette mer enn de andre store sentralbankene i verden.
Dollaren har en tendens til å svekke seg når investorer er mer risikovillige, og styrke seg når usikkerheten brer seg. Dollaren toppet seg i verdi under korona-panikken i februar og mars. Så svekket den seg fra april, da sentimentet i markedet styrket seg igjen. Federal Reserve har også lettet på dollar-mangelen i verden ved å aktivere såkalte «swap lines». Dollar-mangelen styrket valutaen i starten av koronakrisen, mens den store strømmen av dollar den siste tiden har svekket verdien på valutaen.
Noen utviklede land (i Europa og andre steder) samt noen framvoksende økonomier (som Kina og andre asiatiske land) har håndtert pandemien langt bedre enn USA. Dermed kan økonomiene i disse landene hente seg raskere (og sterkere) inn igjen. Den dårlige håndteringen av koronakrisen og andre svakheter ved den amerikanske økonomien bidrar derfor til å svekke dollaren ytterligere.
Vi må ikke glemme at fra 2011 og fram til pandemien steg dollaren over 30 % i verdi (både nominelt og reelt). En svekkelse av dollaren var nødvendig for å gjenopprette den amerikanske konkurranseevnen — gitt det store underskuddet på driftsbalansen. (Rentene er heller ikke høye nok til å tiltrekke utenlandsk kapital som kan finansiere underskuddet.) Økt amerikansk proteksjonisme signaliserer at landet foretrekker en svakere dollar for å gjenopprette konkurranseevnen.
På kort sikt kan dollaren styrke seg hvis vi i framfor en rask opptur («V-shaped recovery») får en anemisk innhenting av økonomien («U-shaped recovery») — slik de siste tallene for den globale veksten antyder. Dette gjelder kanskje i enda større grad dersom vi får en dobbel-dipp («W-shaped recovery»). En dobbel-dipp kan skje hvis vi ikke får kontroll over den første koronabølgen, og en ny bølge setter en stopper for den økonomiske innhentingen før en virksom vaksine er utviklet.
På lang (og mellomlang) sikt er det også mange faktorer som kan bidra til at dollaren opprettholder sin globale dominans. Dollaren vil fortsatt dra nytte av et verdensomspennende system basert på fleksible valutakurser, begrenset kapitalkontroll og likvide obligasjonsmarkeder. Men av større betydning er nok det faktum at det ikke finnes noe godt alternativ til dollaren — en valuta som kan spille rollen som et universelt betalingsmiddel, en utbredt regneenhet og et stabilt verdioppbevaringsmiddel.
Til tross for at pandemien har påvirket den amerikanske økonomien i negativ retning, er den potensielle vekstraten (rundt 2 %) høyere enn i andre avanserte økonomier (der den er rundt 1 %). Den amerikanske økonomien er fortsatt dynamisk og konkurransedyktig på mange områder, slik som teknologisektoren (inkludert bioteknologi), den farmasøytiske industrien, helsesektoren og finansnæringen — deler av økonomien som fortsatt vil tiltrekke seg utenlandsk kapital.
Et hvert land som søker å ta over USAs lederstilling må spørre seg selv om det virkelig ønsker å ende opp med en sterk valuta — med tilhørende underskudd på driftsbalansen når landet skal møte den globale etterspørselen etter sikre verdipapirer (statsobligasjoner). En slik utvikling virker lite gunstig for Europa, Japan og Kina — som har satset på eksportledet vekst. Under dagens omstendigheter, vil USA sannsynligvis beholde sitt «urimelige privilegium» som utsteder av sikre rentepapirer med lang løpetid (som private og offentlige investorer ønsker å ha i sine porteføljer).
Spørsmålet er derfor hvilke faktorer som kan undergrave dollarens globale stilling over tid. Monetarisering av gjeld og store budsjettunderskudd — som fører med seg store underskudd på driftsbalansen og tiltagende inflasjon — kan bidra til å svekke dollaren. Gitt dagens økonomiske politikk, er dette en stadig større risiko.
En annen fare er at USA vil tape sin globale maktstilling. Denne hegemoniske posisjonen er en av de viktigste grunnene til at så mange land bruker dollaren til å begynne med. Det er ikke noe nytt at valutaen til en hegemonisk stormakt blir brukt som valutareserve rundt om i verden. Dette var tilfelle med Spania på 1500-tallet, Nederland på 1600-tallet, Frankrike på 1700-tallet og Storbritannia på 1800-tallet. Hvis de kommende tiårene bringer med seg det mange allerede kaller det «kinesiske århundret», er det godt mulig at dollaren vil svekke seg samtidig som den kinesiske valutaen styrker sin globale stilling.
Bruk av valutaen som våpen (gjennom handelssanksjoner, finansielle sanksjoner og teknologiske sanksjoner) kan framskynde denne overgangen. Selv om det velges en ny president i november, vil nok amerikanske myndigheter fortsatt ta i bruk denne typen virkemidler. Den kalde krigen mellom USA og Kina vil vare i lang tid framover. Både USAs strategiske partnere og rivaler er i ferd med å skifte ut deler av sine beholdninger av dollar-utstedte verdipapirer.
Samtidig har Kina gradvis gjort sin egen valutakurs mer fleksibel, lempet på sine kapitalkontroller og utviklet sine markeder for gjeldspapirer. Kinesiske myndigheter har overbevist stadig flere handelspartnere og utenlandske investorer om å bruke den kinesiske valutaen (renminbi) som betalingsmiddel, regneenhet og verdioppbevaringsmiddel.
Kina bygger nå opp et alternativ til det vestlige SWIFT-systemet og utarbeider en digital renminbi som etter hvert kan bli brukt internasjonalt. Landets egne teknologi-giganter utvikler enorme plattformer for netthandel og digital betaling (Alipay, WeChat Pay) som kan anvendes i andre land (og i disse landenes egen valuta).
Selv om dollaren fortsatt står sterkt, vil den utfordres i de kommende årene og tiårene. Det er riktig at verken Kinas økonomiske system (statskapitalisme og finansiell kontroll) eller landets teknokratisk-autoritære politiske regime er spesielt tiltalende i Vesten. Men den kinesiske modellen er tiltalende for mange framvoksende økonomier og mindre demokratiske land. Etter hvert som Kina øker sin makt og innflytelse — økonomisk, finansielt, teknologisk og geopolitisk — vil landets valuta få innpass i stadig større deler av verden.
Oversatt av Marius Gustavson
NEW YORK – Det kraftige fallet i verdien på den amerikanske dollaren har ført til bekymringer for at den vil miste sin stilling som verdens viktigste valutareserve. Bakgrunnen for denne svekkelsen er blant annet de pengepolitiske tiltakene til den amerikanske sentralbanken (Federal Reserve), som kan ha bidratt til å vanne ut verdien på verdens ledende valuta. Samtidig har prisen på gull steget — og det samme har inflasjonsforventningene.
Men, for å si det med Mark Twain, er ryktet om dollarens snarlige død betydelig overdrevet. Den siste tidens svekkelse av dollaren er knyttet til kortsiktige sykliske faktorer. På lang sikt, er bildet mer sammensatt. Dollaren har både sine styrker og svakheter, og tiden vil vise om svakhetene er nok til å undergrave dollarens globale stilling.
Den viktigste faktoren på kort sikt er den amerikanske sentralbankens stimulerende pengepolitikk. Amerikanske myndigheter finansierer stadig større budsjettunderskudd gjennom tiltakene til sentralbanken (såkalt monetarisering av gjeld). Federal Reserve synes å legge til rette for dette mer enn de andre store sentralbankene i verden.
Dollaren har en tendens til å svekke seg når investorer er mer risikovillige, og styrke seg når usikkerheten brer seg. Dollaren toppet seg i verdi under korona-panikken i februar og mars. Så svekket den seg fra april, da sentimentet i markedet styrket seg igjen. Federal Reserve har også lettet på dollar-mangelen i verden ved å aktivere såkalte «swap lines». Dollar-mangelen styrket valutaen i starten av koronakrisen, mens den store strømmen av dollar den siste tiden har svekket verdien på valutaen.
Noen utviklede land (i Europa og andre steder) samt noen framvoksende økonomier (som Kina og andre asiatiske land) har håndtert pandemien langt bedre enn USA. Dermed kan økonomiene i disse landene hente seg raskere (og sterkere) inn igjen. Den dårlige håndteringen av koronakrisen og andre svakheter ved den amerikanske økonomien bidrar derfor til å svekke dollaren ytterligere.
Vi må ikke glemme at fra 2011 og fram til pandemien steg dollaren over 30 % i verdi (både nominelt og reelt). En svekkelse av dollaren var nødvendig for å gjenopprette den amerikanske konkurranseevnen — gitt det store underskuddet på driftsbalansen. (Rentene er heller ikke høye nok til å tiltrekke utenlandsk kapital som kan finansiere underskuddet.) Økt amerikansk proteksjonisme signaliserer at landet foretrekker en svakere dollar for å gjenopprette konkurranseevnen.
SPRING SALE: Save 40% on all new Digital or Digital Plus subscriptions
Subscribe now to gain greater access to Project Syndicate – including every commentary and our entire On Point suite of subscriber-exclusive content – starting at just $49.99.
Subscribe Now
På kort sikt kan dollaren styrke seg hvis vi i framfor en rask opptur («V-shaped recovery») får en anemisk innhenting av økonomien («U-shaped recovery») — slik de siste tallene for den globale veksten antyder. Dette gjelder kanskje i enda større grad dersom vi får en dobbel-dipp («W-shaped recovery»). En dobbel-dipp kan skje hvis vi ikke får kontroll over den første koronabølgen, og en ny bølge setter en stopper for den økonomiske innhentingen før en virksom vaksine er utviklet.
På lang (og mellomlang) sikt er det også mange faktorer som kan bidra til at dollaren opprettholder sin globale dominans. Dollaren vil fortsatt dra nytte av et verdensomspennende system basert på fleksible valutakurser, begrenset kapitalkontroll og likvide obligasjonsmarkeder. Men av større betydning er nok det faktum at det ikke finnes noe godt alternativ til dollaren — en valuta som kan spille rollen som et universelt betalingsmiddel, en utbredt regneenhet og et stabilt verdioppbevaringsmiddel.
Til tross for at pandemien har påvirket den amerikanske økonomien i negativ retning, er den potensielle vekstraten (rundt 2 %) høyere enn i andre avanserte økonomier (der den er rundt 1 %). Den amerikanske økonomien er fortsatt dynamisk og konkurransedyktig på mange områder, slik som teknologisektoren (inkludert bioteknologi), den farmasøytiske industrien, helsesektoren og finansnæringen — deler av økonomien som fortsatt vil tiltrekke seg utenlandsk kapital.
Et hvert land som søker å ta over USAs lederstilling må spørre seg selv om det virkelig ønsker å ende opp med en sterk valuta — med tilhørende underskudd på driftsbalansen når landet skal møte den globale etterspørselen etter sikre verdipapirer (statsobligasjoner). En slik utvikling virker lite gunstig for Europa, Japan og Kina — som har satset på eksportledet vekst. Under dagens omstendigheter, vil USA sannsynligvis beholde sitt «urimelige privilegium» som utsteder av sikre rentepapirer med lang løpetid (som private og offentlige investorer ønsker å ha i sine porteføljer).
Spørsmålet er derfor hvilke faktorer som kan undergrave dollarens globale stilling over tid. Monetarisering av gjeld og store budsjettunderskudd — som fører med seg store underskudd på driftsbalansen og tiltagende inflasjon — kan bidra til å svekke dollaren. Gitt dagens økonomiske politikk, er dette en stadig større risiko.
En annen fare er at USA vil tape sin globale maktstilling. Denne hegemoniske posisjonen er en av de viktigste grunnene til at så mange land bruker dollaren til å begynne med. Det er ikke noe nytt at valutaen til en hegemonisk stormakt blir brukt som valutareserve rundt om i verden. Dette var tilfelle med Spania på 1500-tallet, Nederland på 1600-tallet, Frankrike på 1700-tallet og Storbritannia på 1800-tallet. Hvis de kommende tiårene bringer med seg det mange allerede kaller det «kinesiske århundret», er det godt mulig at dollaren vil svekke seg samtidig som den kinesiske valutaen styrker sin globale stilling.
Bruk av valutaen som våpen (gjennom handelssanksjoner, finansielle sanksjoner og teknologiske sanksjoner) kan framskynde denne overgangen. Selv om det velges en ny president i november, vil nok amerikanske myndigheter fortsatt ta i bruk denne typen virkemidler. Den kalde krigen mellom USA og Kina vil vare i lang tid framover. Både USAs strategiske partnere og rivaler er i ferd med å skifte ut deler av sine beholdninger av dollar-utstedte verdipapirer.
Samtidig har Kina gradvis gjort sin egen valutakurs mer fleksibel, lempet på sine kapitalkontroller og utviklet sine markeder for gjeldspapirer. Kinesiske myndigheter har overbevist stadig flere handelspartnere og utenlandske investorer om å bruke den kinesiske valutaen (renminbi) som betalingsmiddel, regneenhet og verdioppbevaringsmiddel.
Kina bygger nå opp et alternativ til det vestlige SWIFT-systemet og utarbeider en digital renminbi som etter hvert kan bli brukt internasjonalt. Landets egne teknologi-giganter utvikler enorme plattformer for netthandel og digital betaling (Alipay, WeChat Pay) som kan anvendes i andre land (og i disse landenes egen valuta).
Selv om dollaren fortsatt står sterkt, vil den utfordres i de kommende årene og tiårene. Det er riktig at verken Kinas økonomiske system (statskapitalisme og finansiell kontroll) eller landets teknokratisk-autoritære politiske regime er spesielt tiltalende i Vesten. Men den kinesiske modellen er tiltalende for mange framvoksende økonomier og mindre demokratiske land. Etter hvert som Kina øker sin makt og innflytelse — økonomisk, finansielt, teknologisk og geopolitisk — vil landets valuta få innpass i stadig større deler av verden.
Oversatt av Marius Gustavson