Hva truer pressefriheten i dag?

BERLIN – Donald Trumps presidentskap startet med «alternative fakta» om hvor mange som hadde møtt opp under innsettelsesseremonien foran kongressbygningen og sluttet med voldelige Trump-tilhengere som rablet «død over mediene» på dørene til Kongressen. Selv om Trump er borte (for øyeblikket), befinner de profesjonelle mediene seg fortsatt i faresonen — og ikke bare i USA. Ifølge Reportere uten grenser (RSF) er pressefriheten «god» i bare 12 land — et lavere antall land enn tidligere.

Den mest åpenbare trusselen mot pressefriheten kommer fra autoritære regimer. Noen av disse regimene har strammet grepet om pressen i et forsøk på å forhindre at nyhetsmedier rapporterer om den dårlige håndteringen av pandemien. Ungarn ligger på 92. plass på RSFs rangering av pressefriheten i ulike land, ned fra 89. plass i fjor. Ungarske myndigheter har truet medier med straffeforfølgelse og beskylder mange medier for å «blokkere» myndighetenes innsats i kampen mot COVID. Sykepleiere og leger blir nektet å snakke med uavhengige journalister.

Autoritære regimer har også funnet fram til mer skjulte måter å begrense meningsmangfoldet i mediene på. De lar være å annonsere i regimekritiske medier. (Statlige annonser har økt i omfang i mange land under pandemien.) Samtidig kjøper regimevennlige forretningsfolk opp medier med hjelp fra myndighetene. Ett eksempel: I Tyrkia er det flere oligarker som har tjent på byggeboomen de siste årene med hjelp fra regimet. Tjenestene blir gjengjeldt ved at disse oligarkene har tatt over uavhengige aviser.