CHICAGO – Etter at Donald Trump ble valgt i 2016, har rettslærde som meg selv blitt bombardert med eposter fra journalister som lurer på om USA er inne i eller på vei inn i en «konstitusjonell krise». De fleste av disse spørsmålene kommer som følge av presidentens normbrudd: de stadige angrepene på journalister og dommere, forsøk på etterforskning av politiske motstandere og innblandingen i Robert Muellers Russlands-etterforskning.
En konstitusjonell krise er et vendepunkt som kan lede til en kollaps eller omdanning av det politiske systemet. Dette har ikke funnet sted, men virker stadig mer sannsynlig. Jeg tenker ikke på valget — selv om det kan utløse en konstitusjonell krise dersom utfallet er uklart eller om Trump gjør det utenkelige og nekter å forlate Det hvite hus. Det jeg tenker på er krisen som kan oppstå dersom Trump taper. Den kan oppstå som følge av motsetningen mellom domstolene og et demokratisk system som i siste instans gir makten til folket — en motsetning som har eksistert siden den amerikanske republikken ble opprettet.
Det har vært to konstitusjonelle kriser i amerikansk historie. Begge var konflikter mellom høyesterett og demokratisk valgte representanter med støtte i folket. Den første krisen startet med den mye omtalte Dred Scott v. Sandford i 1857. I denne saken hevdet høyesterett at afroamerikanere ikke var amerikanske borgere og at Missouri-kompromisset fra 1820 brøt med grunnloven. Dette kompromisset hadde til da forhindret en borgerkrig ved å dele opp det amerikanske territoriet i slave-stater og frie stater.
CHICAGO – Etter at Donald Trump ble valgt i 2016, har rettslærde som meg selv blitt bombardert med eposter fra journalister som lurer på om USA er inne i eller på vei inn i en «konstitusjonell krise». De fleste av disse spørsmålene kommer som følge av presidentens normbrudd: de stadige angrepene på journalister og dommere, forsøk på etterforskning av politiske motstandere og innblandingen i Robert Muellers Russlands-etterforskning.
En konstitusjonell krise er et vendepunkt som kan lede til en kollaps eller omdanning av det politiske systemet. Dette har ikke funnet sted, men virker stadig mer sannsynlig. Jeg tenker ikke på valget — selv om det kan utløse en konstitusjonell krise dersom utfallet er uklart eller om Trump gjør det utenkelige og nekter å forlate Det hvite hus. Det jeg tenker på er krisen som kan oppstå dersom Trump taper. Den kan oppstå som følge av motsetningen mellom domstolene og et demokratisk system som i siste instans gir makten til folket — en motsetning som har eksistert siden den amerikanske republikken ble opprettet.
Det har vært to konstitusjonelle kriser i amerikansk historie. Begge var konflikter mellom høyesterett og demokratisk valgte representanter med støtte i folket. Den første krisen startet med den mye omtalte Dred Scott v. Sandford i 1857. I denne saken hevdet høyesterett at afroamerikanere ikke var amerikanske borgere og at Missouri-kompromisset fra 1820 brøt med grunnloven. Dette kompromisset hadde til da forhindret en borgerkrig ved å dele opp det amerikanske territoriet i slave-stater og frie stater.