STOCKHOLM – Gjennom den kalde krigen var «alliansefri i fredstid, nøytral i krigstid» mer enn bare Sveriges sikkerhetsdoktrine. Denne doktrinen bidro også til å forme det svenske selvbildet og selve den nasjonale identiteten. Men Russlands invasjon av Ukraina kan snart snu opp ned på landets tradisjonelle alliansefrie holdning. Krigen vil sannsynlig føre til at Sverige (og Finland) sender inn søknad om NATO-medlemskap.
Så sent som 8. mars — to uker etter at Russlands president Vladimir Putin startet krigen i Ukraina — sa Sveriges statsminister Magdalena Andersson (Socialdemokraterna) at dersom landet søkte NATO-medlemskap «i den nåværende situasjonen […] ville det ytterligere destabilisere denne delen av Europa og øke spenningene». Flere kommentatorer fra sentrum-høyre beskyldte henne umiddelbart for å akseptere Putins synspunkt om at dersom en suveren stat velger å bli medlem av NATO, kan det anses som en provokasjon mot Russland.
Men sterke signaler som kommer innenfra det sosialdemokratiske partiet tyder nå på at Sverige muligens vil søke om NATO-medlemskap allerede under alliansens toppmøte i Madrid i juni. Landets sikkerhetspolitiske linje har allerede endret seg radikalt. Myndighetene har sendt våpen til Ukraina, og svenske borgere har begynt å søke opp tilfluktsrom og jodtabletter på nett.
To continue reading, register now.
Subscribe now for unlimited access to everything PS has to offer.
China’s exceptional growth in recent decades has influenced the education and career choices of young people and their families. But now that high-skilled jobs are drying up and recent graduates are struggling to find work, there is a growing mismatch between expectations and new realities.
argues that the rise in joblessness among young people does not spell economic apocalypse for China.
Since 1960, only a few countries in Latin America have narrowed the gap between their per capita income and that of the United States, while most of the region has lagged far behind. Making up for lost ground will require a coordinated effort, involving both technocratic tinkering and bold political leadership.
explain what it will take finally to achieve economic convergence with advanced economies.
STOCKHOLM – Gjennom den kalde krigen var «alliansefri i fredstid, nøytral i krigstid» mer enn bare Sveriges sikkerhetsdoktrine. Denne doktrinen bidro også til å forme det svenske selvbildet og selve den nasjonale identiteten. Men Russlands invasjon av Ukraina kan snart snu opp ned på landets tradisjonelle alliansefrie holdning. Krigen vil sannsynlig føre til at Sverige (og Finland) sender inn søknad om NATO-medlemskap.
Så sent som 8. mars — to uker etter at Russlands president Vladimir Putin startet krigen i Ukraina — sa Sveriges statsminister Magdalena Andersson (Socialdemokraterna) at dersom landet søkte NATO-medlemskap «i den nåværende situasjonen […] ville det ytterligere destabilisere denne delen av Europa og øke spenningene». Flere kommentatorer fra sentrum-høyre beskyldte henne umiddelbart for å akseptere Putins synspunkt om at dersom en suveren stat velger å bli medlem av NATO, kan det anses som en provokasjon mot Russland.
Men sterke signaler som kommer innenfra det sosialdemokratiske partiet tyder nå på at Sverige muligens vil søke om NATO-medlemskap allerede under alliansens toppmøte i Madrid i juni. Landets sikkerhetspolitiske linje har allerede endret seg radikalt. Myndighetene har sendt våpen til Ukraina, og svenske borgere har begynt å søke opp tilfluktsrom og jodtabletter på nett.
To continue reading, register now.
Subscribe now for unlimited access to everything PS has to offer.
Subscribe
As a registered user, you can enjoy more PS content every month – for free.
Register
Already have an account? Log in