NEW HAVEN – Koronapandemien har bremset opp globaliseringen på måter man knapt kunne ha drømt om for et år siden. Ser vi utviklingen i en større sammenheng, er årets avglobalisering kun siste kapittel i en pågående prosess som har gjort utviklingslandene stadig mer pessimistiske til eksportledet vekst som utviklingsstrategi.
Ifølge Verdensbankens beregninger har andelen av verdens befolkning som lever i ekstrem fattigdom (mennesker som lever på mindre enn 1 dollar og 90 cent om dagen) falt fra 36 % i 1990 til 10 % i 2015. Men pandemien truer med å reversere denne trenden. Selv uten den pågående krisen, er fattigdom fortsatt en stor utfordring i store deler av verden, ikke minst i Afrika sør for Sahara.
Avanserte økonomier — spesielt USA og Storbritannia — har i økende grad vendt blikket innover. De har innført handelsrestriksjoner, undergravet multilaterale institusjoner og stengt grensene for innvandrere. Det virker lite sannsynlig at disse trendene vil snu med det første.
NEW HAVEN – Koronapandemien har bremset opp globaliseringen på måter man knapt kunne ha drømt om for et år siden. Ser vi utviklingen i en større sammenheng, er årets avglobalisering kun siste kapittel i en pågående prosess som har gjort utviklingslandene stadig mer pessimistiske til eksportledet vekst som utviklingsstrategi.
Ifølge Verdensbankens beregninger har andelen av verdens befolkning som lever i ekstrem fattigdom (mennesker som lever på mindre enn 1 dollar og 90 cent om dagen) falt fra 36 % i 1990 til 10 % i 2015. Men pandemien truer med å reversere denne trenden. Selv uten den pågående krisen, er fattigdom fortsatt en stor utfordring i store deler av verden, ikke minst i Afrika sør for Sahara.
Avanserte økonomier — spesielt USA og Storbritannia — har i økende grad vendt blikket innover. De har innført handelsrestriksjoner, undergravet multilaterale institusjoner og stengt grensene for innvandrere. Det virker lite sannsynlig at disse trendene vil snu med det første.