stiglitz278_ Chip SomodevillaGetty Images_joe biden Chip Somodevilla/Getty Images 

Kan USA bli storslagent igjen?

NEW YORK – Julia Jackson er moren til Jacob Blake, en ung svart mann fra Kenosha, Wisconsin, som ble skutt syv ganger i ryggen av politiet. Hun har rett når hun sier: “America is great when we behave greatly.” Dessverre har president Donald Trump ledet landet i motsatt retning de siste fire årene.

Hele USAs historie synes å stå på spill når Trump forsøker å bli gjenvalgt 3. november. Det er 160 år siden landet først forsøkte å ta et oppgjør med “arvesynden” — slaveriet. Den gang advarte Abraham Lincoln amerikanere, som kjent, med uttalelsen: «A house divided against itself cannot stand.» Men Trump har forsterket de sosiale skillelinjene og gjort landet stadig mer splittet.

Det er ingen overraskelse at de rike har blitt rikere. Trump viser gjerne til aksjemarkedet når han skal si noe om hvordan det går med den amerikanske økonomien. Aksjeprisene har steget i været, men det har også arbeidsledigheten. Rundt 30 millioner amerikanere lever i dag i husholdninger som ikke har nok mat. De fleste som tilhører den nedre halvdelen av befolkningen, målt ut fra inntekt, lever fra lønnsslipp til lønnsslipp. I et land som allerede blir revet sønder av stadig større ulikhet, har Trump og Republikanerne kuttet i skattene til landets milliardærer og redusert skattene til landets bedrifter. Samtidig har de stått for en politikk som vil føre til høyere skattesatser for det store flertallet av befolkningen — de som befinner seg i midten.

Som Martin Luther King påpekte for mer enn et halvt århundre siden, henger den rasemessige og økonomiske uretten sammen i USA. Jeg var selv tilstede i Washington, for 57 år siden, da King holdt sin gripende «I Have a Dream»-tale. Og vi sang: «We shall overcome someday». Som en naiv 20-åring, kunne jeg ikke se for meg at «someday» ville ligge så langt frem i tid — og at kampen for rasemessig og økonomisk rettferdighet ville stoppe opp, etter en kortvarig periode med fremskritt.

Det er mer enn 50 år siden Kerner-kommisjonen leverte inn sin rapport om raseopptøyene i 1967. Fortsatt er de rasemessige forskjellene fremtredende. Rapportens hovedkonklusjon er fremdeles relevant: «Vårt land er i ferd med å bli to separate og ulike samfunn — ett svart og ett hvitt.» Kanskje vil landet endelig slå inn på en ny og bedre vei hvis Joe Biden blir president.

I mellomtiden, vil koronapandemien avdekke og forsterke eksisterende forskjeller og urett. Noen mener at koronaviruset ikke skiller på folk. Men i realiteten utgjør viruset en langt større fare for de som allerede har dårlig helse. Det er mange mennesker med dårlig helse i et land som fortsatt ikke anser tilgangen til helsetjenester som en grunnleggende rettighet. Antallet amerikanere uten helseforsikring har faktisk steget med flere millioner under Trump, etter at de falt kraftig under Obama. Og selv før pandemien, falt forventet levealder under det nivået som ble registrert på midten av 2010-tallet.

Man kan ikke ha en sunn økonomi uten en sunn arbeidsstyrke. Og det burde være selvinnlysende at USA har langt igjen før landet kan kalles «storslagent» så lenge folkehelsen forverrer seg. Som jeg skrev i januar, var den økonomiske utviklingen under Trump ikke særlig imponerende selv før pandemien. Og dette var noe vi kunne ha forventet oss. Fremfor å redusere handelsunderskuddet, har Trumps ukloke handelskrig økt underskuddet med mer enn 12 % på tre år. I løpet av samme tid, ble færre jobber skapt enn de siste tre årene under Obama. Den økonomiske veksten har vært svak, og den skattepolitiske stimuleringen (som følge av skattekuttene i 2017) viste tegn til å avta allerede før pandemien. Skattekuttene førte ikke til mer investeringer, men derimot et budsjettunderskudd på mer enn 1000 milliarder dollar.

Trumps skjødesløse styresett, med støtte fra Republikanere i Kongressen, gjorde landet lite forberedt på den neste krisen, som viste seg å være rett rundt hjørnet. Da republikanske donorer og allierte i næringslivet ønsket seg økonomisk hjelp fra myndighetene i 2017, var det mer enn nok penger å ta av. Men nå som husholdninger, småbedrifter og essensielle offentlige tjenester sårt trenger hjelp og støtte, sier Republikanere at pengekassen er tom.

Hvis det stemmer at kampen mot viruset ligner på den mobiliseringen av ressurser man ser under en krig, har USA en krigsleder som bare tenker på seg selv, samtidig som han setter alle andre i fare ved å fornekte vitenskap og ekspertise. Det er derfor ikke så rart at USA er blant de landene som gjør det dårligst under pandemien, både i håndteringen av koronaviruset og av dens økonomiske konsekvenser. Det dør nå tre ganger så mange amerikanere per måned som under andre verdenskrig.

Den amerikanske forfatteren Michael Lewis advarte allerede i 2018 om at Trump og hans kumpaners krig mot den «administrative staten» ville gjøre USA ute av stand til å takle fremtidige sjokk. Landet forsøker nå å hente seg inn igjen fra en (forutsigbar) pandemi. Samtidig må man takle en overhengende klimakrise, flerfoldige sosioøkonomiske kriser og kriser knyttet til demokrati og rasemessig rettferdighet. Vi må heller ikke glemme de stadig større skillelinjene mellom gammel og ung, by og land — og kyst og innland.

Trump har svekket to av de viktigste forutsetningene for nasjonal storhet: tillit og solidaritet. Land der innbyggerne har tillit til myndighetene og solidaritet med hverandre har håndtert koronakrisen langt bedre — både helsekrisen og de økonomiske konsekvensene. Hvordan kan et land som ligger etter andre land, i så henseende, snakke om nasjonal storhet?

Det beste USA kan håpe på nå er at Biden vinner valget. Hans største styrke er evnen til å virke samlende. Og muligens vil han gjenforene et splittet folk. Selv om sårene er for store til at de kan leges over natten, er det en viss sannhet i klisjeen om at «tiden heler alle sår».

Men helbredelse vil ikke skje av seg selv. Amerikanere må selv omfavne ønsket om nasjonal fornyelse. Heldigvis er det mange unge mennesker som vil ta imot denne utfordringen med åpne armer. USA kan bare bli storslagent igjen hvis landets innbyggere bygger videre på denne entusiasmen, står sammen og på ny løfter opp sine historiske prinsipper og nasjonale aspirasjoner.

Oversatt av Marius Gustavson

https://prosyn.org/JXLnANPnb