HELSINKI – Rike land er i ferd med å se lyset i enden av den pandemiske tunnelen. Samtidig strever utviklingslandene med å håndtere COVID-19. Men vi kan dra viktig lærdom av det som har skjedd det siste året — lærdom som myndigheter kan bruke til å utvikle mer effektive tiltak og programmer som kan hjelpe fattige innbyggere under utbrudd og nedstengninger.
En viktig kilde til slik lærdom er Hrishipara Daily Diaries Project (HDDP), som har fulgt de daglige finansielle transaksjonene til 60 fattige husholdninger på landsbygda i Bangladesh de siste seks årene. Etter å ha analysert innsamlede data — spesielt av endrede forbruksmønstre under pandemien — ser vi at myndighetene bør gripe inn på fire områder.
For det første, bør politiske beslutningstakere sørge for at fattige husholdninger får krisehjelp i form av kontanter. Fattige på landsbygda er vant med økonomiske sjokk. Tørke og flom er noe de opplever med jevne mellomrom. Det samme gjelder sykdom og arbeidsledighet. Men normalt sett har de en livline: slektskapsnettverk der man hjelper hverandre. I tillegg kan de oppsøke mikrofinansinstitusjoner og pengeutlånere.
HELSINKI – Rike land er i ferd med å se lyset i enden av den pandemiske tunnelen. Samtidig strever utviklingslandene med å håndtere COVID-19. Men vi kan dra viktig lærdom av det som har skjedd det siste året — lærdom som myndigheter kan bruke til å utvikle mer effektive tiltak og programmer som kan hjelpe fattige innbyggere under utbrudd og nedstengninger.
En viktig kilde til slik lærdom er Hrishipara Daily Diaries Project (HDDP), som har fulgt de daglige finansielle transaksjonene til 60 fattige husholdninger på landsbygda i Bangladesh de siste seks årene. Etter å ha analysert innsamlede data — spesielt av endrede forbruksmønstre under pandemien — ser vi at myndighetene bør gripe inn på fire områder.
For det første, bør politiske beslutningstakere sørge for at fattige husholdninger får krisehjelp i form av kontanter. Fattige på landsbygda er vant med økonomiske sjokk. Tørke og flom er noe de opplever med jevne mellomrom. Det samme gjelder sykdom og arbeidsledighet. Men normalt sett har de en livline: slektskapsnettverk der man hjelper hverandre. I tillegg kan de oppsøke mikrofinansinstitusjoner og pengeutlånere.