Denne kalde krigen er annerledes

BERLIN – USAs president Joe Biden møtte nylig lederne av de allierte landene Japan og Sør-Korea på Camp David for å diskutere hvordan de kan demme opp for Kinas innflytelse i verden og motarbeide Russlands innflytelse i bl.a. Sahel-regionen i Afrika, der det har funnet sted en rekke statskupp den siste tiden. Samtidig møttes lederne av BRICS – Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika – i Johannesburg for å kritisere Vesten og de vestligdominerte internasjonale institusjonene som ble opprettet etter andre verdenskrig. Dette var nok til at kaldkrigshistorikere fikk en opplevelse av déjà vu.

Vestens hovedmotstander er i dag Kina, ikke Sovjetunionen. Og BRICS-landene er på ingen måte Warszawapakten. Men verden er på vei inn i en ny periode preget av usikkerhet, etter at verdensordenen som gjorde seg gjeldende etter den kalde krigen er i ferd med å forsvinne. Og de historiske parallellene er såpass klare at mange har funnet fram igjen tankemodellene som ble brukt før 1989 for å forstå hva som kan skje framover. Dette gjelder både USA og Kina, selv om de setter sin lit til ulike modeller.

I perioden fra andre verdenskrig og fram til Berlinmurens fall var det to hovedstrømninger som satte sitt klare preg på den internasjonale ordenen. Den første var ideologisk konflikt, som delte verden inn i to leire. Den andre var kampen for uavhengighet, som ledet til stadig flere selvstendige stater: fra 50 i 1945 til mer enn 150 i 1989-1991. Selv om disse to påvirket hverandre, var den ideologiske konflikten dominerende: Kampen for uavhengighet gikk ofte over i stedfortrederkriger, og land ble tvunget til enten å bli medlem av en blokk eller definere seg selv som alliansefri.