CAMBRIDGE – Stadig flere politikere og byråkrater rundt om i verden ønsker å ta i bruk næringspolitiske virkemidler med en rekke ulike målsettinger. Disse er bl.a. knyttet til mer robuste forsyningskjeder, grønn teknologi, geopolitiske fortrinn og gode jobber. Dermed er den næringspolitiske debatten om hvor virkningsfull slik politikk er i ferd med å nå kokepunktet.
Denne debatten blir gjerne fremstilt som om skeptikerne har sunne økonomiske prinsipper på sin side. «Økonomifaget gir oss svært gode argumenter mot bruken av næringspolitiske virkemidler», kom det messende fra en kommentator. Bruk av slike virkemidler bidrar «bare til at man kaster bort penger og skaper forstyrrelser i økonomien».
Men dette er et stadig mer utdatert syn. Selv om det er sant at konvensjonelle økonomer gjerne har møtt næringspolitikk med en negativ ryggmargsrefleks helt siden 1970-tallet (og kanskje lengre), har dette raskt endret seg de siste årene som følge av ny akademisk forskning. Den er i mindre grad drevet av ideologiske motforestillinger til statlige inngrep og er bedre fundert i robuste empiriske metoder.
CAMBRIDGE – Stadig flere politikere og byråkrater rundt om i verden ønsker å ta i bruk næringspolitiske virkemidler med en rekke ulike målsettinger. Disse er bl.a. knyttet til mer robuste forsyningskjeder, grønn teknologi, geopolitiske fortrinn og gode jobber. Dermed er den næringspolitiske debatten om hvor virkningsfull slik politikk er i ferd med å nå kokepunktet.
Denne debatten blir gjerne fremstilt som om skeptikerne har sunne økonomiske prinsipper på sin side. «Økonomifaget gir oss svært gode argumenter mot bruken av næringspolitiske virkemidler», kom det messende fra en kommentator. Bruk av slike virkemidler bidrar «bare til at man kaster bort penger og skaper forstyrrelser i økonomien».
Men dette er et stadig mer utdatert syn. Selv om det er sant at konvensjonelle økonomer gjerne har møtt næringspolitikk med en negativ ryggmargsrefleks helt siden 1970-tallet (og kanskje lengre), har dette raskt endret seg de siste årene som følge av ny akademisk forskning. Den er i mindre grad drevet av ideologiske motforestillinger til statlige inngrep og er bedre fundert i robuste empiriske metoder.