Boris Johnsons mislykkede «måneoppskyting»

LONDON – Et gammelt zen-buddhistisk ordtak inneholder følgende formaning: «Ikke tro at fingeren som peker mot månen er månen selv.» Ved å legge for stor vekt på midlene, kan man miste målene av syne. Et godt eksempel på dette er Boris Johnsons ambisiøse «Operation Moonshot» som skal styrke landets test-kapasitet under koronapandemien. Målet er å gå fra 350.000 til ti millioner tester per dag i løpet av vinteren. Denne planen er i beste fall en avledningsmanøver for å dekke over at regjeringen ikke har fått i stand et effektivt system for testing og smittesporing. I verste fall, er planen et bevisst forsøk på å undergrave offentlig sektor.

En «måneoppskyting» skulle ha vært iverksatt for lenge siden. Myndigheter bør innta en oppdragsorientert tilnærming for å takle store utfordringer som klimaendringene og koronapandemien. En god plan for universell testing og smittesporing er nøkkelen til å åpne økonomien igjen på en sikker måte. Og opprustning av industrien er nødvendig for at økonomien skal hente seg inn igjen.

Men planen til Johnson-administrasjonen gir grunn til bekymring. For det første: Ved å vektlegge omfanget av tester, ser regjeringen bort fra det som er selve målet med testingen: å diagnostisere folk, spore hvem de har vært i kontakt med og avdekke hvor stor smitten er i lokalsamfunnet. For å vurdere omfanget av et lokalt utbrudd, er et korrekt utvalg av testpersoner viktigere enn hvor mange man faktisk tester.