rodrik186_BORIS HORVATAFP via Getty Images_francestudentprotest Boris Horvat/AFP via Getty Images

Urettferdighet og Macron-utvalget

CAMBRIDGE – Avanserte økonomier vil komme seg fortere på beina etter covid-19-pandemien enn lavinntektsland vil gjøre. Likevel står de overfor et viktig og innfløkt sett av utfordringer i årene som kommer: klimaendringer, urettferdighet, nye teknologier, demografisk aldring og immigrasjon. På disse områdene kommer ikke alt til å gå som før, og det vil bli nødvendig med nye innfallsvinkler på alle områdene.

Idet pandemien skjøt fart på nyåret i 2020, etablerte Frankrikes president Emmanuel Macron et internasjonalt utvalg som skulle vurdere disse langsiktige utfordringene og komme med forslag til handlingsplaner. Utvalget ble ledet av Det internasjonale valutafondets tidligere sjefsøkonom Olivier Blanchard og nobelprisvinneren i økonomi, Jean Tirole, og diskuterte alle disse temaene i flere måneder. Tre rapporter fra en undergruppe av forfattere ble lagt frem og utgitt i slutten av juni.

Vi ferdigstilte rapporten om urettferdighet og økonomisk usikkerhet. Frankrike er et interessant tilfelle fordi landet er en av de få store økonomiene som ikke opplever en økning i generell urettferdighet, målt etter konvensjonelle indikatorer som Gini-indeksen. Likevel er det mange samfunnsøkonomiske forskjeller mellom ulike samfunnslag som ikke er utjevnet, mange regioner ligger etter i arbeidet med å skape nye jobber og økonomiske muligheter, ungdomsarbeidsledigheten er svært høy og den sosiale mobiliteten forblir lav. Holdningsundersøkelser viser høye nivåer av økonomisk usikkerhet, en sterk følelse av urettferdighet med hensyn til de eksisterende økonomiske ordningene og betydelig støtte til mer aktiv politikk fra myndighetenes side for å motarbeide denne tendensen.

Det ene man kan gjøre for å skape økt rettferdighet og sosial mobilitet er å sørge for at folk ikke blir holdt nede bare fordi de kommer fra fattige familier. Rapporten vår foreslår en enhetlig skatt for arv og gaver som tar utgangspunkt i de begunstige og øker i takt med det mottatte beløpet. I stedet for å skattlegge overføringer av formuer for hvert dødsfall vil det nye systemet skattlegge de samlede overføringene mottatt av arvingen, slik at de som får mest, blir skattlagt etter høyere satser.

En annen viktig strategi er å redusere forskjellene i utdanningsmessig kvalitet og ferdigheter. Dette temaet er blitt diskutert en god stund på nasjonalt nivå både i Frankrike og i andre land, og visse fremskritt er gjort de siste årene. Likevel gjenstår mye arbeid på dette feltet. Forslagene våre fokuserer på bedre tilgang til utdanning for barn med dårligere samfunnsøkonomisk bakgrunn, bedre resultatene på skoler med dårligere kvalitet i områder som henger etter, en revurdering av læreryrket for å gjøre det mer attraktivt, mer ansvar og selvstyre til skoleadministrasjoner, en styrking av yrkesfag og kombinasjoner av yrkesfaglig og studieforberedende utdanning og styrking av overgangen fra utdanningen til arbeidsmarkedet.

En av grunnene til at Frankrike har klart å unngå en økning i de generelle ulikhetene i befolkningen er at landet har et høyt nivå på trygderettigheter og minstelønn. Dette skaper imidlertid nye problemer. Når produktiviteten ikke øker i samsvar med disse rettighetene, kan offentlig påkrevde lønnsøkninger i bunnsjiktet føre til en avveining mellom inntekt og sysselsetting, særlig for dem som akkurat er på vei inn på arbeidsmarkedet. Frankrikes ekstremt høye ungdomsledighet, nærmere 20 prosent, er et godt eksempel på dette problemet.

Subscribe to Project Syndicate
Bundle2021_web4

Subscribe to Project Syndicate

Enjoy unlimited access to the ideas and opinions of the world's leading thinkers, including weekly long reads, book reviews, topical collections, and interviews; The Year Ahead annual print magazine; the complete PS archive; and more. All for less than $9 a month.

Subscribe Now

En økning i utvalget av gode godt betalte jobber for dem som tjener minst, krever at produktiviteten også øker. Gode jobber og gode bedrifter går hånd i hånd. Opplæring og utdanning er viktig, men ikke nok hvis det ikke finnes produktive firmaer som skaper gode jobber. Sosialpolitikk og politikk for vekst utfyller hverandre og må utformes deretter.

Med det utgangspunktet foreslår vi en rekke tiltak som knytter arbeidsmarkedspolitikk til industri-, regional og innovasjonspolitikk. Denne strategien for å skape gode jobber inkluderer aktiv arbeidsmarkedspolitikk som er bedre koordinert med arbeidsgiverne og yter mer omfattende tjenester til jobbsøkerne. Samtidig fører den eksisterende industri- og regionalpolitikk i en ny retning, bort fra skattesubsidier og kontantstøtteordninger og mot spesialtilpassede offentlige tjenester for firmaer som skaper gode jobber. Strategien tenker også nytt om rådende innovasjonsincentiver for å stimulere eksplisitt arbeidervennlige teknologier som skaper nye og ikke erstatter arbeidsplasser i produksjons- og servicebransjen.

Makthaverne må også ta fatt i de legitime bekymringene for at globalisering og internasjonal utkontraktering har undergravd rettferdighet og gode jobber. Da franskmenn ble spurt om mangelen på gode jobber, skyldte de interessant nok i langt større grad på globalisering og utkontraktering enn på teknologi (henholdsvis 57 prosent og 28 prosent). Handelspolitikk kan ikke skape gode jobber i seg selv, men kan hindre at tiltakene for å skape gode jobber i hjemlandet blir undergravd i et internasjonalt kappløp mot et bunnivå for arbeidernes rettigheter og reglene for arbeidsmarkedet.

Derfor foreslår vi sosiale sikkerhetstiltak som vil øke lands rett til å opprettholde egne regler – som for produktsikkerhet, miljøsikkerhet og skattlegging – for reguleringen av arbeidsmarkedet. Forslaget vårt innebærer at det skal være mulig – etter en grundig prosess med deltakelse fra alle aktuelle parter i landet – å begrense import av varer som er produsert under forhold som bryter arbeidsrettigheter utenlands og truer jobb- eller arbeidsforhold i hjemlandet. Vi mener at en slik «sosial antidumping»-mekanisme vil bidra til å gjenopprette legitimiteten til internasjonal konkurranse ved å fungere som en sikkerhetsventil.

Noen av anbefalingene våre gjelder spesifikt Frankrike, men mange (om ikke de fleste) er også relevante for andre avanserte økonomier. De gir sammen med anbefalingene for klimaendringer og demografi i de to andre rapportene en mulighet for disse landene til å håndtere de viktigste økonomiske utfordringene i årene som kommer.

Oversatt av Lene Stokseth

https://prosyn.org/nNNANkinb