BERLIN – Ukraina-krisen viser at EU har et maktproblem. Selv om underskuddet på «hard» makt har blitt viet mye oppmerksomhet den siste tiden, er unionens filosofiske og politiske svakheter en enda større grunn til bekymring. Om ikke lenge vil sannsynligvis EU ha flere militære ressurser enn noen andre makter, med unntak av USA, slik vi kan se av Tysklands utenrikspolitiske vendepunkt (Zeitenwende) og de økte militære budsjettløftene i andre europeiske land. I tillegg kommer debatten i Finland og Sverige om NATO-medlemskap. Men selv med mer militær makt, vil EU ha et problem med «myk» makt.
I Europa finner vi to identitetsbyggende prosjekter som begge virker avstøtende på resten av verden. Begge kom til syne i andre runde av det franske presidentvalget, der den sittende presidenten Emmanuel Macron slo ytre-høyre-nasjonalisten Marine Le Pen.
Macron framstilte valget mellom ham selv og Le Pen som et valg om hva slags sivilisasjon Frankrike — og Europa — ønsker å være. Han portretterte Frankrike som det fremste eksempelet i verden på et opplyst land med samfunnsbevisste borgere. For ham (og for europeere som meg selv), er det europeiske prosjektet et omfattende forsøk på å overskride kontinentets blodige historie preget av nasjonalisme, imperialisme og folkemord.
BERLIN – Ukraina-krisen viser at EU har et maktproblem. Selv om underskuddet på «hard» makt har blitt viet mye oppmerksomhet den siste tiden, er unionens filosofiske og politiske svakheter en enda større grunn til bekymring. Om ikke lenge vil sannsynligvis EU ha flere militære ressurser enn noen andre makter, med unntak av USA, slik vi kan se av Tysklands utenrikspolitiske vendepunkt (Zeitenwende) og de økte militære budsjettløftene i andre europeiske land. I tillegg kommer debatten i Finland og Sverige om NATO-medlemskap. Men selv med mer militær makt, vil EU ha et problem med «myk» makt.
I Europa finner vi to identitetsbyggende prosjekter som begge virker avstøtende på resten av verden. Begge kom til syne i andre runde av det franske presidentvalget, der den sittende presidenten Emmanuel Macron slo ytre-høyre-nasjonalisten Marine Le Pen.
Macron framstilte valget mellom ham selv og Le Pen som et valg om hva slags sivilisasjon Frankrike — og Europa — ønsker å være. Han portretterte Frankrike som det fremste eksempelet i verden på et opplyst land med samfunnsbevisste borgere. For ham (og for europeere som meg selv), er det europeiske prosjektet et omfattende forsøk på å overskride kontinentets blodige historie preget av nasjonalisme, imperialisme og folkemord.