CAMBRIDGE – Kommentarer om verdensøkonomien har lenge vært preget av formaninger og oppfordringer til mer globalt samarbeid. «Det som skjer ett sted påvirker alle», så det er «ganske åpenbart» at det trengs mer «samordning og samarbeid» på internasjonalt nivå. Dette skrev en ledende talsperson ved Det internasjonale pengefondet i 2013. Nesten «ethvert problem som destabiliserer verden» er av «global karakter og må derfor håndteres av en koalisjon som er global». Dette skrev en ledende spaltist i 2019, og gjentok dermed det samme poenget.
De siste årene har vi vært vitne til økt bekymring for svekket internasjonalt samarbeid, og mange har pekt på feil og mangler ved den globale styringen. Bakgrunnen for denne utviklingen er at den politiske ledelsen i USA og andre avanserte økonomier i stadig større grad har satt sin nasjonale agenda først.
En større grad av alenegang har gjort seg gjeldende innen handel, næringspolitikk og det grønne skiftet. Verdens handelsorganisasjon ble sett som det mest vellykkede globale styringsorganet i hyperglobaliseringens tidsalder – en tidsalder vi er i ferd med å si farvel til. Denne organisasjonen har blitt redusert til en ineffektiv tilskuer.
To continue reading, register now.
Subscribe now for unlimited access to everything PS has to offer.
Since the 1990s, Western companies have invested a fortune in the Chinese economy, and tens of thousands of Chinese students have studied in US and European universities or worked in Western companies. None of this made China more democratic, and now it is heading toward an economic showdown with the US.
argue that the strategy of economic engagement has failed to mitigate the Chinese regime’s behavior.
While Chicago School orthodoxy says that humans can’t beat markets, behavioral economists insist that it’s humans who make markets, which means that humans can strive to improve their functioning. Which claim you believe has important implications for both economic theory and financial regulation.
uses Nobel laureate Robert J. Shiller’s work to buttress the case for a behavioral approach to economics.
CAMBRIDGE – Kommentarer om verdensøkonomien har lenge vært preget av formaninger og oppfordringer til mer globalt samarbeid. «Det som skjer ett sted påvirker alle», så det er «ganske åpenbart» at det trengs mer «samordning og samarbeid» på internasjonalt nivå. Dette skrev en ledende talsperson ved Det internasjonale pengefondet i 2013. Nesten «ethvert problem som destabiliserer verden» er av «global karakter og må derfor håndteres av en koalisjon som er global». Dette skrev en ledende spaltist i 2019, og gjentok dermed det samme poenget.
De siste årene har vi vært vitne til økt bekymring for svekket internasjonalt samarbeid, og mange har pekt på feil og mangler ved den globale styringen. Bakgrunnen for denne utviklingen er at den politiske ledelsen i USA og andre avanserte økonomier i stadig større grad har satt sin nasjonale agenda først.
En større grad av alenegang har gjort seg gjeldende innen handel, næringspolitikk og det grønne skiftet. Verdens handelsorganisasjon ble sett som det mest vellykkede globale styringsorganet i hyperglobaliseringens tidsalder – en tidsalder vi er i ferd med å si farvel til. Denne organisasjonen har blitt redusert til en ineffektiv tilskuer.
To continue reading, register now.
Subscribe now for unlimited access to everything PS has to offer.
Subscribe
As a registered user, you can enjoy more PS content every month – for free.
Register
Already have an account? Log in