Fellesgoder - til det felles beste

LONDON – Etter at ledere fra politikk, næringsliv og sivilsamfunn møttes under årets Verdens økonomiske forum i Davos, har oppfatningen om at vi lever i en tid preget av «polykrise» bredt om seg. Sammenfallet av flere katastrofale hendelser kjennetegner dagens sosioøkonomiske og geopolitiske landskap.

I møte med enorme utfordringer som global oppvarming, et helsevesen som ikke fungerer, et økende digitalt gap, finansialiserte forretningsmodeller som bidrar til enda større ulikhet hva gjelder inntekt og formue, er det ingen overraskelse at velgerne blir stadig mer desillusjonerte. Forholdene ligger godt til rette for populister som lover enkle løsninger. Men de virkelige løsningene er komplekse og vil kreve investeringer og regulering, så vel som sosial, organisasjonsmessig og teknologisk innovasjon, ikke bare av myndigheter og næringsliv, men også av individer og organisasjoner i det sivile samfunn.

Myndigheter tror at politiske tiltak i beste fall kan rette opp i markedssvikt. De gjør gjerne for lite for sent. Slik de ser det: Med forsyning av kollektive goder (som finansiering av grunnforskning og utvikling) gjør de noe med positive eksternalitetsproblemer; med karbonskatt gjør de noe med negative eksternalitetsproblemer.