LONDON – «Mission creep» er når en organisasjon gradvis går utover sitt opprinnelige virke- og ansvarsområde. Det er som regel ikke ønskelig. Det er en utbredt oppfatning at organisasjonen da kan miste sine opprinnelige oppgaver av syne og få for mye å hanskes med. Men hva om de nye formålene er avgjørende for samfunnet? For sentralbanker bør svaret være åpenbart.
De siste tiårene har sentralbankers kjerneoppgave vært å sikre stabile priser og finansiell stabilitet. Det blir mer og mer åpenbart at klimaendringene utgjør en eksistensiell trussel. Sentralbanker har derfor gradvis utvidet sitt synsfelt og ser nå også på klimarelatert finansiell risiko. Men den sårt tiltrengte utvidelsen av sentralbankens virkeområde har ikke blitt omsatt til handling i tilstrekkelig grad.
Sentralbankers påvirkning på klimaendringene ble åpenbart i kjølvannet av den globale økonomiske krisen i 2008, da mange pengepolitiske beslutningstagere omfavnet kvantitative lettelser (QE) og kjøpte opp store mengder statsobligasjoner og selskapsobligasjoner for å holde de «lange» rentene nede. Sentralbankene lyktes i disse tiltakene, men oppkjøp av selskapsobligasjoner har blitt kritisert for å bidra til karbonøkonomiens status quo.
LONDON – «Mission creep» er når en organisasjon gradvis går utover sitt opprinnelige virke- og ansvarsområde. Det er som regel ikke ønskelig. Det er en utbredt oppfatning at organisasjonen da kan miste sine opprinnelige oppgaver av syne og få for mye å hanskes med. Men hva om de nye formålene er avgjørende for samfunnet? For sentralbanker bør svaret være åpenbart.
De siste tiårene har sentralbankers kjerneoppgave vært å sikre stabile priser og finansiell stabilitet. Det blir mer og mer åpenbart at klimaendringene utgjør en eksistensiell trussel. Sentralbanker har derfor gradvis utvidet sitt synsfelt og ser nå også på klimarelatert finansiell risiko. Men den sårt tiltrengte utvidelsen av sentralbankens virkeområde har ikke blitt omsatt til handling i tilstrekkelig grad.
Sentralbankers påvirkning på klimaendringene ble åpenbart i kjølvannet av den globale økonomiske krisen i 2008, da mange pengepolitiske beslutningstagere omfavnet kvantitative lettelser (QE) og kjøpte opp store mengder statsobligasjoner og selskapsobligasjoner for å holde de «lange» rentene nede. Sentralbankene lyktes i disse tiltakene, men oppkjøp av selskapsobligasjoner har blitt kritisert for å bidra til karbonøkonomiens status quo.