BOSTON – Demokratene tapte nylig guvernørvalget i Virginia. Det har utløst småkrangling innad i det demokratiske partiet og overbevist mange politiske kommentatorer om at det vil være lett for republikanerne å ta tilbake Representantenes hus neste år. Men det er høyresidens framtid som er mest usikker — noe vi alle må betale en høy pris for.
Høyresiden har gjennomgått identitetskriser tidligere. Utviklingen på 1800-tallet kunne ha utradert de tradisjonelle sentrum-høyre-partiene, som det konservative partiet i Storbritannia. Parallelt med massedemokratiets framvekst medførte industrialiseringen enorme forskjeller og en utarming av arbeiderklassen. Samtidig bidro konsentrasjonen av titusener av arbeidere i byer og på store arbeidsplasser til nye muligheter for politisk organisering og økt solidaritet. Framveksten av nye ideer — alt fra anarkisme og utopisk sosialisme til Marx og Engels’ versjon av kommunisme — var tegn på utbredt misnøye og tilbød tankemodeller for alternative måter å organisere samfunnet på.
Men sentrum-høyre gjenskapte seg selv, muligens mest oppsiktsvekkende under ledelse av Benjamin Disraeli i Storbritannia. På 1860-tallet gikk Disraeli i bresjen for valgreformer som utvidet stemmeretten. (Han gikk enda lenger enn sin rival, den liberale statsministeren William Gladstone.) Disraeli var overbevist om at en konservativ nasjonalistisk ideologi ville appellere til store deler av arbeiderklassen. Han hadde rett. I ny drakt ble de konservative det ledende partiet og seiret ofte over det liberale partiet gjennom resten av århundret.
BOSTON – Demokratene tapte nylig guvernørvalget i Virginia. Det har utløst småkrangling innad i det demokratiske partiet og overbevist mange politiske kommentatorer om at det vil være lett for republikanerne å ta tilbake Representantenes hus neste år. Men det er høyresidens framtid som er mest usikker — noe vi alle må betale en høy pris for.
Høyresiden har gjennomgått identitetskriser tidligere. Utviklingen på 1800-tallet kunne ha utradert de tradisjonelle sentrum-høyre-partiene, som det konservative partiet i Storbritannia. Parallelt med massedemokratiets framvekst medførte industrialiseringen enorme forskjeller og en utarming av arbeiderklassen. Samtidig bidro konsentrasjonen av titusener av arbeidere i byer og på store arbeidsplasser til nye muligheter for politisk organisering og økt solidaritet. Framveksten av nye ideer — alt fra anarkisme og utopisk sosialisme til Marx og Engels’ versjon av kommunisme — var tegn på utbredt misnøye og tilbød tankemodeller for alternative måter å organisere samfunnet på.
Men sentrum-høyre gjenskapte seg selv, muligens mest oppsiktsvekkende under ledelse av Benjamin Disraeli i Storbritannia. På 1860-tallet gikk Disraeli i bresjen for valgreformer som utvidet stemmeretten. (Han gikk enda lenger enn sin rival, den liberale statsministeren William Gladstone.) Disraeli var overbevist om at en konservativ nasjonalistisk ideologi ville appellere til store deler av arbeiderklassen. Han hadde rett. I ny drakt ble de konservative det ledende partiet og seiret ofte over det liberale partiet gjennom resten av århundret.